12.01.2013 var termindatoen og jeg var fast bestemt på å ikke gå på overtid. "Toppen en dag kan jeg gå over, for 13.01.13 er jo en fin dato!" Sa jeg. Som vanlig så fikk jeg beskjed om at det ikke går an å "bestille" sånn men jeg var fast bestemt.
12 kom og jeg følte meg i god form og følte ikke at det kom til å skje noe med det første. Jeg hadde planlagt fotografering av min også høygravide svigerinne, og så skulle vi ut å spise indisk.
Vi dro på Delhi indisk restaurant ved sølvberget, og jeg sa til kelneren "jeg ønsker en dahl så sterk at jeg føder i kveld!" Kelneren så forvirret på meg og jeg smilte å sa "nei jeg tuller ikke- ! - skal sende deg bilde og kort hvis du får det til!"
Dahlen smakte godt selv om den ikke var såååå sterk ;) og jeg hadde lite tro på at det ville
Etterpå dro vi opp til ostehuset Storhaug for litt dessert- mmmm lakris is!
Mens vi koste oss med dessert uttrykte jeg min frustrasjon med at jeg ikke liksom kunne planlegge noe- at fødselen kunne skje når som helst -
"Plutselig kan jeg reise meg opp her og så går vannet" sa jeg og lo.
Ti minutter senere reiser jeg meg opp, tar to skritt og sperrer øynene mine...
Varm veske siler nedover føttene mine-
Hva er det? Spør de andre.
Du vet der som jeg sa kunne skje? - det skjedde akkurat!
Først tror de at det er en spøk, så er det . Er du sikker?!?
Å jo da, uten tvil vannet gikk -!
Jeg har jo hørt mange historier om hvor det kan ta dagesvis fra vannet går til fødselen begynner - så siden jeg ikke kjente noen rier var jeg ikke særlig i farten - (viser seg at jeg faktisk hadde rier - men jeg visste bare ikke hva det var for noe ... Ikke bare, bare å være førstegangsfødende!)
Inn til sykehuset bar det allikevel kl 19:00 - - selv om de alle tenkte at jeg kom til å bli sendt hjem igjen i løpet av kvelden.
Inne på sykehuset ble jeg koblet opp til en maskin som målte riene mine - det viste seg at jeg faktisk hadde rier med 5 minutters mellomrom - og to cm åpning.
Men allikevel var det visst lite sannsynlig at fødselen var nært forestående så vi ble vist inn på et rom som vi kunne bli overnatten - slik fødeselen kunne bli satt igang neste morgen.
Tja,
min datter hadde bestemt seg at det nå var på tide å komme ut så riene ble sterkere og kom hyppigere, sånn plutselig... Jeg lå å skrev tekstmeldinger og var ganske så sikker på at det skulle ta timersvis kl 21:00 men rundt halv ti begynte riene å bli sterkere så jeg måtte få inn jordmor for å snakke om å få epidural hvor jeg fikk beskjed om at jeg kunne tenke på det til de flyttet meg ned halv elleve.
Tja det ble ikke engang tid til å tenke mer over det for litt over ti begynte riene å bli så sterke at jeg følte at noe kom til å komme ut - så jeg måtte igjen kalle på jordmor for å si at "hmm, jeg tror jeg må ned til fødeavdelingen nå!"
Jordmødrene gjorde seg klar men det var for sent. Min lille jente var på vei ut der og da og skulle UT.
Så i stedet for å følge meg ned måtte jordmoren plutselig ta i mot min lille jente. Sparer dere for detaljene men rett før elleve kom min lille prinsesse til verden :)
Må si at vi er veldig stolte og helt smekkfulle av kjærlighet for denne lille jenten :)
12 kom og jeg følte meg i god form og følte ikke at det kom til å skje noe med det første. Jeg hadde planlagt fotografering av min også høygravide svigerinne, og så skulle vi ut å spise indisk.
Vi dro på Delhi indisk restaurant ved sølvberget, og jeg sa til kelneren "jeg ønsker en dahl så sterk at jeg føder i kveld!" Kelneren så forvirret på meg og jeg smilte å sa "nei jeg tuller ikke- ! - skal sende deg bilde og kort hvis du får det til!"
Dahlen smakte godt selv om den ikke var såååå sterk ;) og jeg hadde lite tro på at det ville
Etterpå dro vi opp til ostehuset Storhaug for litt dessert- mmmm lakris is!
Mens vi koste oss med dessert uttrykte jeg min frustrasjon med at jeg ikke liksom kunne planlegge noe- at fødselen kunne skje når som helst -
"Plutselig kan jeg reise meg opp her og så går vannet" sa jeg og lo.
Ti minutter senere reiser jeg meg opp, tar to skritt og sperrer øynene mine...
Varm veske siler nedover føttene mine-
Hva er det? Spør de andre.
Du vet der som jeg sa kunne skje? - det skjedde akkurat!
Først tror de at det er en spøk, så er det . Er du sikker?!?
Å jo da, uten tvil vannet gikk -!
Jeg har jo hørt mange historier om hvor det kan ta dagesvis fra vannet går til fødselen begynner - så siden jeg ikke kjente noen rier var jeg ikke særlig i farten - (viser seg at jeg faktisk hadde rier - men jeg visste bare ikke hva det var for noe ... Ikke bare, bare å være førstegangsfødende!)
Inn til sykehuset bar det allikevel kl 19:00 - - selv om de alle tenkte at jeg kom til å bli sendt hjem igjen i løpet av kvelden.
Inne på sykehuset ble jeg koblet opp til en maskin som målte riene mine - det viste seg at jeg faktisk hadde rier med 5 minutters mellomrom - og to cm åpning.
Men allikevel var det visst lite sannsynlig at fødselen var nært forestående så vi ble vist inn på et rom som vi kunne bli overnatten - slik fødeselen kunne bli satt igang neste morgen.
Tja,
min datter hadde bestemt seg at det nå var på tide å komme ut så riene ble sterkere og kom hyppigere, sånn plutselig... Jeg lå å skrev tekstmeldinger og var ganske så sikker på at det skulle ta timersvis kl 21:00 men rundt halv ti begynte riene å bli sterkere så jeg måtte få inn jordmor for å snakke om å få epidural hvor jeg fikk beskjed om at jeg kunne tenke på det til de flyttet meg ned halv elleve.
Tja det ble ikke engang tid til å tenke mer over det for litt over ti begynte riene å bli så sterke at jeg følte at noe kom til å komme ut - så jeg måtte igjen kalle på jordmor for å si at "hmm, jeg tror jeg må ned til fødeavdelingen nå!"
Jordmødrene gjorde seg klar men det var for sent. Min lille jente var på vei ut der og da og skulle UT.
Så i stedet for å følge meg ned måtte jordmoren plutselig ta i mot min lille jente. Sparer dere for detaljene men rett før elleve kom min lille prinsesse til verden :)
Må si at vi er veldig stolte og helt smekkfulle av kjærlighet for denne lille jenten :)
No comments:
Post a Comment
Say hello, or contact me to book a shoot :)