Jeg tror hver en mor vil si det at de aldri har kamera nært for å fange de dyrebare øyeblikkene i smårollingenes hverdag. Hadde det ikke vært perfekt å kunne ta bilder med øynene?
Jeg gjør det hele tiden. Knipser inni hodet mitt. Jeg har gjordt det i årevis, lenge før jeg begynte som fotograf.
Vi har jo en tradisjon her i Norge å gå til fotografen for å ta ett års bilde, når man skal konfirmeres, og så når man gifter seg. Kanskje tar man også familiebilde en gang eller to men thats it.
Så mye man da gå glipp av i et barns liv! De endrer jeg so fra år til år! Jeg skulle ønske at jeg hadde gått til fotografen hvert år rundt bursdagen min. Ikke fordi jeg elsker bilder av meg selv, men fordi at det hadde vært kjekt å se utviklingen, se forandringer i mote og så videre. Tenk så kjekt det hadde vært for min datter å se disse bildene. Og hvor flaut med tanke på hvordan vi gikk kledd.
Ja da det finnes klassebilder og barnehagebilder kanskje ett sted. Men det er ikke det samme som et fotoalbum fra en fotograf.
Jeg har som mål å lage mange mange fotoalbum med min lille jente. Håper du gjør det samme! Ikke la bildene ligge på maskinen! Bilder bør sees og tas på!
