Det er ikke ofte at jeg setter meg ned for å skrive om mine meninger men akkurat nå begynner jeg å bli grådig lei av den pågående bevegelsen av folk som mener det er så forferdelig galt å legge ut bilder på Facebook etc. av sine, eller enda verre andres barn...
Det virker som om ingen tørr å si noe i mot denne"bevegelsen" for vi er alle redde for at hvis vi ikke tar del i denne frykt kulturen så er vi mindre glad i barna våre, for glad i å skryte eller ignorante.
Jeg er ekstremt, så mye som mulig, glad i min datter. Jeg er ikke ignorant men jeg klarere se nyansene...
Et av argumentene som kommer opp er "tenk om en pedofil bruker bildene av datteren din"?
Jeg tror ikke noen av mine Facebook venner er pedofile, hadde jeg hatt mistanke om det hadde jeg ikke vært venn med dem.
Ja men hva om en venn av venn da? Jo da ser den, men for å være ærlig så tror jeg ikke Claudia Schieffer følte seg misbrukt i hennes storhetstid som supermodell av alle de unge guttene som hadde våte drømmer om henne.
Men hvis de mapper hennes bevegelser og kommer for å ta henne? Tja ser det argumentet, man bør være forsiktig når det gjelder Geo tagging. Men hvis man er pedofil kan man jo like så gjerne sitte å lese bøker i parken hvor det er lekeplass. Skal vi ikke ta med barna på lekeplassen heller lengre, - bare i tilfelle?
Når det gjelder denne faren mener jeg at Facebook er med på å øke sikkerheten på barna dine. Den skaper bygdafølelsen igjen med at venner og bekjente ser barna dine oftere enn en gang i året på julekortet. Skulle noen plutselig ha barnet mitt vil de fleste som er venner med meg på Facebook se at de har MIN unge og stille spørsmål til dette. De vet hvordan MIN unge ser ut og kan være med å beskytte henne mot fremmede.
Et annet argument som er ute å går nå er jo det at vi må beskytte dem mot mulige sjenerendes episoder. Ja kanskje det er litt flaut å ha bilder av meg ute på nettet som jeg ikke ser fint ut på og det er jeg sikker på at min datter vil syntes og. Men jeg tror heller at når hun om noen år har muligheten til å se igjennom min Facebook og se hvem jeg var før henne, samt se sitt eget liv dokumentert vil hun sette pris på det i stedet for det motsatte.
Faren for dette er jo den at du har bilder som du har tatt som du legger over på maskinen, maskinen krasjer og du mister alt. Du har CD med bilder, - honey, de varer ikke lenge før de ikke er der lengre! Harddisker feiler også. Og besides, hvem gidder å klikke seg igjennom uorganiserte bilder? Personlig bruker jeg Facebook som et lite backup system over mine minner,- i tillegg til album, cd, harddisk og datamaskin.
Selvfølgelig så prøver jeg å KUN legge ut bilder som jeg selv hadde syntes var ok å legge ut av meg selv. Gjør mot andre prinsippet... Om det en gang i bland legges ut et bilde hvor morskjærligheten ødela for realiteten tja, da kan man jo slette det i fremtiden når man med realitetens øyner ser på bildet.
Alt det som er over dekker jo meg og mine, - hva andre gjør er opp til dem. Venner, bekjente, familie- ønsker dere at deres barn ikke skal bli fotografer og dokumentert av meg si i fra. Jeg respekterer deres valg. Jeg kan la være å fotografere deg og dine i sosiale sammenkomster. Fjerne dem fra historien. Det er ditt valg.
RESPEKTER tilbake at jeg ønsker å dokumentere mitt liv, med dem som er i det. Jeg nekter å la være fordi vi lever i et frykt samfunn.