Det virker som om ingen tørr å si noe i mot denne"bevegelsen" for vi er alle redde for at hvis vi ikke tar del i denne frykt kulturen så er vi mindre glad i barna våre, for glad i å skryte eller ignorante.
Jeg er ekstremt, så mye som mulig, glad i min datter. Jeg er ikke ignorant men jeg klarere se nyansene...
Et av argumentene som kommer opp er "tenk om en pedofil bruker bildene av datteren din"?
Jeg tror ikke noen av mine Facebook venner er pedofile, hadde jeg hatt mistanke om det hadde jeg ikke vært venn med dem.
Ja men hva om en venn av venn da? Jo da ser den, men for å være ærlig så tror jeg ikke Claudia Schieffer følte seg misbrukt i hennes storhetstid som supermodell av alle de unge guttene som hadde våte drømmer om henne.
Men hvis de mapper hennes bevegelser og kommer for å ta henne? Tja ser det argumentet, man bør være forsiktig når det gjelder Geo tagging. Men hvis man er pedofil kan man jo like så gjerne sitte å lese bøker i parken hvor det er lekeplass. Skal vi ikke ta med barna på lekeplassen heller lengre, - bare i tilfelle?
Når det gjelder denne faren mener jeg at Facebook er med på å øke sikkerheten på barna dine. Den skaper bygdafølelsen igjen med at venner og bekjente ser barna dine oftere enn en gang i året på julekortet. Skulle noen plutselig ha barnet mitt vil de fleste som er venner med meg på Facebook se at de har MIN unge og stille spørsmål til dette. De vet hvordan MIN unge ser ut og kan være med å beskytte henne mot fremmede.
Et annet argument som er ute å går nå er jo det at vi må beskytte dem mot mulige sjenerendes episoder. Ja kanskje det er litt flaut å ha bilder av meg ute på nettet som jeg ikke ser fint ut på og det er jeg sikker på at min datter vil syntes og. Men jeg tror heller at når hun om noen år har muligheten til å se igjennom min Facebook og se hvem jeg var før henne, samt se sitt eget liv dokumentert vil hun sette pris på det i stedet for det motsatte.
Faren for dette er jo den at du har bilder som du har tatt som du legger over på maskinen, maskinen krasjer og du mister alt. Du har CD med bilder, - honey, de varer ikke lenge før de ikke er der lengre! Harddisker feiler også. Og besides, hvem gidder å klikke seg igjennom uorganiserte bilder? Personlig bruker jeg Facebook som et lite backup system over mine minner,- i tillegg til album, cd, harddisk og datamaskin.
Selvfølgelig så prøver jeg å KUN legge ut bilder som jeg selv hadde syntes var ok å legge ut av meg selv. Gjør mot andre prinsippet... Om det en gang i bland legges ut et bilde hvor morskjærligheten ødela for realiteten tja, da kan man jo slette det i fremtiden når man med realitetens øyner ser på bildet.
Alt det som er over dekker jo meg og mine, - hva andre gjør er opp til dem. Venner, bekjente, familie- ønsker dere at deres barn ikke skal bli fotografer og dokumentert av meg si i fra. Jeg respekterer deres valg. Jeg kan la være å fotografere deg og dine i sosiale sammenkomster. Fjerne dem fra historien. Det er ditt valg.
RESPEKTER tilbake at jeg ønsker å dokumentere mitt liv, med dem som er i det. Jeg nekter å la være fordi vi lever i et frykt samfunn.
Jeg vet det er ufint å kommentere skrivefeil, men i innlegg som forfatteren ønsker skal tas seriøst, kan det være en fordel å unngå de mest åpenlyse skrivefeilene.
ReplyDeleteDu har rett til dine meninger, du har også rett til å ta egne valg for deg og dine barn til de er store nok til å velge selv. Jeg blir derimot meget skeptisk når du skriver "..eller enda verre, andres barn". Dette viser ignoranse, eller (forhåpentligvis) en viss uvitenhet. Å legge ut bilder av andre mennesker uten samtykke er rett og slett ulovlig! Det er heller ikke "de andre" sitt ansvar å fortelle deg om de syns det er greit eller ikke å bli lagt ut på nett, for at du skal kunne respektere deres ønske. Det er ditt ansvar, og ditt ansvar alene, å be om tillatelse før bilder blir lagt ut.
Det du kaller "bevegelse" er det andre kaller opplysning om personvern. For tro det eller ei, enn så mange ganger det blir gjentatt, så fins det mennesker som ikke vet bedre! Informasjon er viktig. For noen kan det bety en ekstrem forskjell. "Situasjonsbilder kan offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke krenkende for de som er avbildet." (norsk senter for informasjonsikring). Men hva med et scenario som dette: en stolt mor legger ut bilde av barnet sitt i klasserommet på første skoledag, flere av medelevene viser også på bildet. Ganske uskyldig ikke sant! Men hva om en av de barna lever under hemmelig adresse, har fått nytt navn og bosted for å beskyttes mot en voldsdømt forelder, eller i skjul for trusler om bortføring (som oftest blir utført av nære slektninger). Ikke alle har samme trygge gode tilværelse, ikke alle kan sovne trygt om kvelden og vite at de er like trygge neste dag. De som ofrer hele sin tilværelse på å true, lete og etterhvert finne noen de er ute etter, bruker sosiale medier for alt det er verdt og litt til. Det uskyldige bildet av klassen, 17.mai toget, eller lignende kan bety forskjellen på trygghet og utrygghet for de som alltid er nødt til å se seg over skulderen. Tro meg, de finnes, flere enn du tror!
Jeg skal være enig i at argumentet om pedofile kan virke litt søkt, men å sammenligne en voksen person med rolle som modell og følgende tirring hos unggutter med eventuelle voksne som tenner på barn syns jeg rett og slett er ufint! I tillegg er det ikke mange pedofile som står åpent fram, ei heller blir mistenkt for å være pedofile. Det er ikke fordi "alle" vet om det, at mange som blir misbrukt må oppleve det helvete i mange år, gjerne mesteparten av barndommen uten å få hjelp til å slippe unna. Dessverre er det slik at seksuelt misbruk oftest skjer i nære relasjoner. Slike mennesker er flinke til å skjule sin legning og sine gjerninger!
Når det gjelder sjenerende episoder, så må du igjen huske at du kanskje ikke er malen til alle andre. Det blir lagt ut mye forskjellig av foreldre! Jeg har sett nakenbilder av ikke helt små barn, jeg har sett bilde fra tissepause lagt ut av en mamma på sykkeltur med en sønn i 10-12-års alderen. Det er mange som mangler de sunne sperrene på hva som er ok å legge ut. Derfor mener jeg det er kjempeviktig at det blir informert om personvern, eller fokus på denne "bevegelsen" som du kaller det. Man må ikke glemme at ikke alle er som oss, noen velger det ene, noen det andre, noen eier ikke sperrer, andre sperrer fullstendig, og man har alle variasjonene mellom. Det du synes er riktig for deg og din familie, kan godt vise seg å stemme på en prikk. Det jeg synes er riktig for meg og min familie, kan vise seg å ikke stemme så godt. Man vet aldri, men informasjon er viktig! Toleranse er viktig! Respekt (også for barna) er viktig!